Bekymret for dårlig oppfølging av yrkesfagelever

Aina Adriansen Munthe
Nina Jentoft

Etter sommeren starter rekordmange 58 % av 10-klassinger fra våre kommuner på yrkesfaglige utdanninger i Agder. Hvis dette høye tallet overrasker deg er det ikke rart, fordi det skrives lite om og det forskes lite på systemet som former fremtidens fagarbeidere. 

Vi mener den manglende oppmerksomheten omkring yrkesfagsystemet trolig er knyttet til at foresatte/elever/bedrifter ikke ‘krever noe’ av aktørene i opplæringsløpet, at for få yrkesfaglærere/elever blir politikere, at ikke yrkesfaglærere får mulighet til å bli forskere og at få tillitsvalgte og byråkrater som arbeider med feltet har yrkesfaglig bakgrunn. Yrkesfagelever og yrkesfaglærere har dermed ikke en stemme inn i den politiske debatten. Dette bekymrer oss i elevenes bostedskommuner, og det burde bekymre velgerne. 

Det vi anser som kanskje mer alvorlig, er at til tross for at premissene for yrkesfagløpet vedtas i fylkesting og i Storting, fremstår det som om fylkespolitikere i Agder som er ansvarlig for elevene frem til de består fagbrev, ikke tilegner seg tilstrekkelig kunnskap om de sårbare mekanismer i skoleløpet. Målet om økt gjennomføringsgrad og flere fagarbeidere i det grønne skiftet enes fylkespolitikere i Agder enkelt om - mens lærere, foresatte og bedrifter etterlyser at de samme fylkespolitikere foreslår tiltak for å komme dit.    

Hva er så problemet?

I møter vi har hatt med tillitsvalgte og yrkesfaglærere, er de bunnløst fortvilet over at millioner av kroner i dag spares på å skjære ned på undervisningstimer elevene har med lærer i det praktiske faget Yrkesfaglig fordypning (YFF, se faktaboks). Dette faget understreker yrkesfaglærere er det desidert viktigste programfaget og tiltaket for at elevene skal bestå fagbrev og få jobb, etterpå. Yrkesfaglærere forteller oss at de er slitne av å ikke bli lyttet til.

Ny forskning fra UiA (Johannesen, Kverneggen & Øgård, 2022) underbygger lærernes bekymring, og viser at YFF-faget ofte er overlatt til lærerkollegiet med lite styring fra skoleledelsen. Forskningen viser også at lærerens organisering vies mest oppmerksomhet, som går utover å følge opp elevene i arbeidspraksis. 

UiA vil denne høsten starte opp et nytt, fulltegnet YFF-studie for yrkesfaglærere, som har kommet i stand i dialog med Agder Fylkeskommune. Vi mener som kommunepolitikere at det er naturlig at fylkeskommunen som ønsker studiet velkommen, anerkjenner dette ved å gi faglærere økonomiske rammer i skolehverdagen til å utføre jobben med 58 % av elevene som starter på yrkesfag, denne høsten.

I 2022 fikk Agder 22 millioner kroner i statlig tilskudd til kvalifisering og formidling til læreplasser i videregående opplæring. I desember samme år tildelte fylkestinget 14 av disse til de videregående skolene til helhetlig yrkesfaglig utdanning (HYFU), hvor YFF ble fremhevet som nøkkelfaget. Det er i 2023 lite som tyder på at disse pengene har gått til å styrke YFF på skolene. 

Det finnes i Agder i dag videregående skoler som går mot strømmen, og som gir klassene lærere med pedagogisk bakgrunn i nesten alle YFF-timer, mens andre skoler kutter dramatisk - dette forunderlig nok uten politisk behandling. 

Hva har Agder Arbeiderparti gjort med bekymringene?

I Fylkestinget har Arbeiderpartiet de siste åtte årene vært klokkeklare på at vi må lytte til tillitsvalgte og yrkesfaglærere som møter elever, bedrifter og foresatte i skolehverdagen. Arbeiderpartiet har derfor over flere år, og senest nå i juni 2023 foreslått å øke budsjettene for flere timer med pedagogisk lærerstøtte i YFF, og ikke la faget bli en salderingspost.

Arbeiderpartiet har i opposisjon kjempet for yrkesfagenes rammebetingelser og lærlingeplasser i sak etter sak, også for voksne kandidater. Men for YFF-faget har vi ikke fått støtte fra posisjonen - ledet av Høyre. 

Yrkesfaglærerne er tydelige på at de blir tildelt for få lærertimer i forhold til elevtimer, som ikke skjer i andre fag. Lærerne sier dermed ikke får ‘tid nok’ til oppfølging av hver elev. Bedriftene rapporterer tilbake om samme bekymring, spesielt fordi det blir vanskeligere å tilby eleven lærekontrakt.

Agder Arbeiderparti vil øke bevilgningene til bedre rammer for YFF, på vegne av elevenes rett til kvalifisert lærer og behov for oppfølging av lærer i et utfordrende fag, men også for yrkesfaglærernes arbeidsvilkår som blir krevende når en ikke har de ressursene man minimum mener en trenger for å gjøre en akseptabel lærerjobb. 

Agder på bunnivå i Norge Agder rangeres i dag på bunn-nivå. Intet annet fylke gir yrkesfagklassene færre timer med lærer i YFF. Det betyr samtidig at Agder er nummer 1 på innsparing på det største faget i videregående skole. Faget som er nøkkelen til å forhindre feilvalg, faget som gir elever lærekontrakten de trenger - om praksisperiodene ute i bedrift er vellykket. 

Det trengs et krafttak for å styrke YFF, hvor vi samtidig må luke bort ukulturen som rammer 58 % av elevene, ansatte og bedrifter ulikt i Agder. Arbeiderpartiet vil gå i bresjen for dette, og dette må behandles politisk.

Hvis de andre politiske partier i Agder virkelig ønsker at elever skal fullføre og bestå sine fagbrev og ha mulighet til å få jobb etterpå, samt kunne vurdere fagskole, må de sikre at faget YFF fungerer etter hensikten. Det er viktig for fylkeskommunen, men det er spesielt viktig for elever, foresatte, bedriftene og for oss som skal arbeide politisk i elevenes bostedskommuner.

Vi i Arbeiderpartiet i kommuner på Agder forventer en ny retning fra et samlet Fylkesting etter sommeren. 

Nina Jentoft og Aina Adriansen Munthe varaordførerkandidater Arendal og Lillesand Arbeiderparti

Yrkesfaglig fordypning (YFF)

Yrkesfaglig fordypning (YFF) er det største programmet for elever i yrkesfaglige utdanningsprogram. Faget skal ifølge forskriften (2020):

- gi elevene mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner og introdusere dem for arbeidslivet. 

-gi elevene et godt grunnlag for å velge lærefag og en mulighet for å knytte kontakt med potensielle lærebedrifter

- gi elevene mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag.