Det skjer mer enn på lenge i Arendal

Atle Svendal og Nina Jentoft svarer på Pensjonistpartiets Knut Tveitens kritikk mot Arbeiderpartiet og posisjonen.

Det skjer mer enn på lenge i Arendal

Knut Tveiten spør om hvilken tanker og planer Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har når det gjelder helse og omsorg i Arendal kommune. Det hagler med kritiske innvendinger i innlegget. Det er nærliggende først å spørre hvem Tveiten egentlig representerer i dette innlegget. Er han tillitsvalgt for sykehusansatte? Eller er han tillitsvalgt for noen sykepleiere i Arendal kommune? Det er i alle fall tydelig at han opptrer mer som tillitsvalgt enn som bystyrerepresentant. Vi vil svare han som folkevalgte og som arbeidsgivere i Arendal bystyre, med et helhetlig ansvar for at innbyggerne får tjenester med best mulig kvalitet og som arbeidsgivere for alle medarbeidere i Arendal kommune.

De hjemmebaserte tjenestene er bærebjelken i omsorgstjenesten i vår kommune. Tjenestene har blitt styrket steg for steg de siste tjue årene, slik det er gjort i resten av landet. Helt i tråd med at folk vil bo hjemme så lenge de kan. Bystyret har netto budsjettert med kroner 405 millioner til ulike hjemmebaserte tjenester (enhet 70, 72 og 73). I vårt siste budsjett styrket vi hjemmesykepleien med over 17 millioner, fordi hjemmesykepleien får stadig flere pasienter å betjene. Det arbeides godt med kompetanseutvikling her. Vi forventer at utrullingen av gode pasientforløp skal gi tjenesten et løft.

Sykehjemmene har i år et netto budsjett på kr 179 millioner, vi har ca 350 plasser til heldøgns omsorg. Bystyret styrket i desember heldøgns omsorg med vel 4 millioner, noe som i hovedsak går til etablering av kortidsplasser på Solhaug. Det vurderes nå om en av avdelingene ved Solhaug skal gjøres om til sykehjemsavdeling. Dette vil vi trolig avklare i høstens budsjettarbeid. Tiltakene vil på sikt få effekt både på utskrivingsklare pasienter og reinnleggelser.

Legevakten ble styrket med fire stillinger i år. Dette fordi brukerne skal få raskere hjelp. Tjenestekontoret er styrket med en stilling for at vi skal få rask og god behandling av søknader.

De fem samarbeidende partier har besluttet å planlegge flere plasser til heldøgns omsorg. Vi ønsker en planlegging der folkevalgte er aktive deltakere. Om det skal hete sykehjem, demenslandsby, bo- og omsorgssenter eller noe annet vil vi finne ut av. Bakgrunnen er at antall hjelpetrengende vil øke betydelig de neste årene, særlig utover på 20-tallet.

Administrasjonen arbeider med plan for nye lokaler for Legevakten og KØH (Kommunal Øyeblikkelig Hjelp). De fem partiene som nå styrer kommunen ønsker å legge legevakten tett opp til sykehuset, slik den gjør nå. Vi ønsker videre å samlokalisere KØH, legevakten og korttidsplasser fordi vi slik kan skape et kraftig kompetansemiljø. Tveiten er uenig i dette. Han vil fjerne legevakten fra sykehuset, noe som vil medføre at kommunen selv må kjøpe røntgenutstyr og at pasienter må kjøres i bil mellom stedene. En slik løsning vil bli en ulempe for pasientene. I dag merker mange pasienter ikke overgangen fra den kommunale legevakten til det statlige sykehuset. Endelig vedtak er ikke fattet, det kommer en sak til bystyret om lokalisering av tjenestene, samt gevinst eller ulemper ved å samlokalisere legevakt, KØH og korttidsplasser.

Styringsretten innebærer at arbeidsgiver har rett og plikt til å organisere, lede og kontrollere arbeidet. Ledere i kommunen skal og må utøve styringsretten hver eneste dag for at kommunen skal kunne levere sine tjenester overfor innbyggerne på en tilfredsstillende måte. Det er riktig at rådmannen i september i fjor brukte styringsretten til å fordele helgene slik at alle turnusansatte i helse og levekår skulle jobbe like mange helger. I dag er hovedregelen at alle jobber 17 helger i løpet av et år. Før den nye ordningen med 17 helger jobbet de fleste 15 helger, mens alle nyansatte måtte arbeide 20 helger. Dette ble opplevd som en dårlig fordeling av helgebyrden. Både sykepleiere og helsefagarbeidere er omfattet av endringen.

Å kalle arbeidsgivers ordinære utøvelse av styringsretten for tvang er misvisende. Den nye modellen handler utelukkende om å legge til rette for større stillinger. Skape en heltidskultur. Spørsmålet er hvor mange hjelpere den enkelte bruker må forholde seg til? Jo større stillinger, jo færre hjelpere må den enkelte bruker lære seg å kjenne. Færre hjelpere gir bedre kontinuitet og høyere kvalitet. Et annet viktig poeng er at arbeidskraftsbehovet i sektoren vil øke med eldrebølgen. I stedet for å tenke at all denne arbeidskraften skal nyrekrutteres er det lurt å se på om de som allerede er ferdig utdannet og som jobber i kommunen kan øke sine stillinger. Dette kan enkelt illustreres ved at hadde alle som jobber turnus i helse og levekår i dag jobbet full stilling ville dette representert 500 nye årsverk. Å mobilisere noe av denne uforløste og kompetente ressursen bør vel være et felles mål for oss alle?

Vi overtok høsten 2015 en kommune med brukket rygg. Det hadde oppstått et stort underskudd og det var ingen reserver å hente. Det første målet Arbeiderpartiet og våre samarbeidspartiene satte oss var å ordne opp i kommunens økonomi. Vi har innført en rekke grep og vi ser at det begynner å gi resultater. For å klare investeringer må en ha orden på økonomien.

Knut Tveiten var i forrige periode med i partiet Høyre, som hadde ordføreren og styrte kommunen. Hva gjorde Tveiten når han selv satt med rattet? Planla han flere sykehjemsplasser? Nei. Økte han antall korttidsplasser? Nei. Gjorde han noe for at legevakten skal få bedre lokaler? Nei. Gjorde han noe for å nedtone kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH), slik han nå tar til orde for? Nei, han bygde opp dagens tilbud med øremerkede penger fra staten. Også vi er opptatt av at KØH betjener rett pasientgruppe og se til at vi har god ressursbruk.

Pensjonistpartiet, som Tveiten leder, er opptatt av arbeidsbetingelsene til sykepleiere. Det er vi også. Sykepleiere har en verdifull kompetanse og de bør alle sammen oppleve at det er meningsfullt og spennende å arbeide i Arendal kommune. Men hvorfor er ikke Tveiten opptatt av å være en god arbeidsgiver for alle sykepleierne? Og for alle ansatte? Bystyrerepresentanter er arbeidsgiver for alle ansatte. Det er problematisk når folkevalgte velger seg noen favorittmedarbeidere. Det finnes en god del sykepleiere som er lei av systemet med små stillinger. Som bystyrerepresentant er Tveiten også arbeidsgiver for rådmannen. Tveiten kan styre administrasjonen og ta ansvar for tingenes tilstand. Så langt begrenser Tveiten seg til å kritisere. Rådmannen og alle medarbeidere på rådhuset får ofte kritikk av Tveiten. Han klager på elendig saksbehandling og på det ene og det andre.

Ja, vi alle vil ha et oppegående sykehus i Arendal. Det bør videreutvikles som et stort akuttsykehus. Det koster kommunen penger at ferdigbehandlede pasienter må ligge over en natt eller to, det er vi enige om. Det som er gledelig er at det nå har blitt langt færre ferdigbehandlede pasienter som kommunen må betale for. Vi bør også ta inn over oss at noen pasientene opplever det som trygt å få ligge en ekstra natt på sykehuset før utskriving. Husk også at sykehuset får inntekter fra kommunen. Det er ikke slik at ferdigbehandlede pasienter bosatt i Arendal ødelegger sykehuset.

Atle Svendal og Nina Jentoft (Ap)