Digital motorvei til alle

Motorveier er kjekt, jo bredere jo bedre. Da kommer vi fort og trygt fram dit vi vil. Men veibygging har sine konsekvenser, særlig i naturen og for miljøet. Og selv om vi skulle ha råd til det, er det ikke bærekraftig på sikt kun å satse på gode motorveier.

Men det finnes motorveier som er miljøvennlige, som skaper vekst i næringslivet, som øker verdiskapingen, som legger til rette for innovasjon, samtidig som de er klimavennlige.

Jeg snakker om de digitale motorveiene. Gode bredbåndslinjer som gjør at vi kan ta hele landet i bruk, uten massive naturinngrep. Som gjør at folk kan bo grisgrendt, uten å behøve å reise langt med miljøfiendtlig transport til jobb. Framtidens motorveier. Som gjør det lettere å skape nye arbeidsplasser der folk ønsker å bo.

Verden blir mindre og mindre. I Norge er vi flinkest i klassen når det kommer til å ta i bruk ny teknologi. Vi har kommet langt i Norge, men vi trenger å bygge ut den digitale infrastrukturen ytterligere for at vi skal kunne utnytte potensialet som ligger i den digitale revolusjonen. Her finnes muligheter vi ennå ikke kan forestille oss. Hvem skulle trodd for 30 år siden at vi alle skulle gå rundt med en liten datamaskin i lomma, eller i BH-en, som Erna gjerne gjør?

Teleselskapene gjør og har gjort en god jobb når det gjelder å bygge ut den digitale infrastrukturen i Norge, men de konsentrere seg om de stedene hvor de kan tjene inn investeringene sine.

Det har ført til et digitalt klasseskille mellom de som bor et sted med god mobil- eller bredbåndsdekning og der dekningen er dårlig. Ofte er det der det bor færre folk og det koster mer å bygge digital infrastruktur.

For å hindre at dette klasseskillet bare blir større og større, og at folk til slutt ikke ønsker å bo i grisgrendte strøk hvor dekningen er dårlig, må Staten inn og finansiere byggingen av denne viktige infrastrukturen.

Det finnes en slik ordning, men bevilgningene har ligget på knappe 100 millioner i året til den nasjonale bredbåndsstøtteordningen. Det trengs flere penger for å få fart i byggingen av infrastrukturen der det ikke lønner seg for bransjen å bygge ut på egenhånd.

I dag har du krav på å få installert fasttelefon i boligen din, men ikke bredbånd. Denne plikten ønsker Telenor å kvitte seg med. Folk bruker nesten ikke fasttelefon lengre. Men for de som bor et sted uten bredbåndsdekning, er ofte leveringsplikten på fasttelefon den eneste måten de kan få et minimum av bredbåndslinje, gjennom ADSL. Dersom Telenor får det som de ønsker, kan denne muligheten forsvinne.

Derfor bør leveringsplikten på fasttelefon erstattes av en leveringsplikt på bredbånd.

Dette har den nåværende regjeringen avslått å innføre fordi de mener at markedet skal regulere dette selv.

I dag er det mellom 47 000 og 99 000 husstander i Norge som ikke har tilgang på grunnleggende bredbånd. Ved å innføre leveringsplikt på bredbånd, vil også disse kunne få bredbånd. En slik utbygging vil koste mellom 1,8 og 5,4 milliarder, avhengig av hvor god kapasitet en legger seg på. Den totale kostnaden på motorvei mellom Arendal og Tvedestrand er på 5,5 milliarder kroner.

Vi kan altså få bredbånd til alle i Norge for det samme som en ti minutter lang motorveien koster. Hva venter vi på egentlig?

Arbeiderpartiet er nå i innspurten på innsamling av forslag til sitt program for 2017-2021. Mitt forslag til nytt program for Arbeiderpartiet i 2017 er at alle i Norge skal ha krav på bredbånd. Gå inn og stem på mitt forslag om du er enig, eller lag dit eget forslag til programmet på: www.dittforslag.no.

Vanja Grut

leder Arendal Arbeiderparti