Et parti som ikke lengre vil prioritere, er ikke et styringsparti

Arbeiderpartiet har styrt kommunen nå i nesten 7 år. Veldig mye bra har skjedd i godt samarbeid med de andre partiene i bystyret disse årene, inkludert med Høyre. Det tror jeg mange av innbyggerne våre ser, og det legges merke til langt utover våre kommunegrenser. Det er mye optimisme i Arendal.

Arbeiderpartiet er et parti som vil styre, og prioriterer hardt for at kommunen skal nå de mål som er satt. Bystyregruppa arbeider mye, timer på timer legges ned, og gruppa opptrer samlet. Dette i godt samarbeid med innbyggerne, næringsliv, lag og foreninger. Det gir gjennomslag for vår politikk.

Jobb nummer én for Arbeiderpartiet er arbeid til alle. I Arendalsregionen står vi foran den største industrialiseringen i vår region på svært mange år. Med et godt samspill med kommunens fagfolk, næringsliv, LO, NHO, fylkeskommunen, godt samarbeid med involverte parter og litt hell skaper vi tusenvis av nye arbeidsplasser de nærmeste årene. Ikke minst, så har vi et tett samarbeid med dagens regjering hvor Arendal kommune med ordføreren i spissen har vært med på å utarbeide regjeringens batteristrategi.

Høyre skriver i sitt svarinnlegg 19.7 på mitt innlegg «Høyre setter tempoet i arealplanleggingen i fare», som ble publisert noen dager tidligere, at Høyre vil så mye mer enn Arbeiderpartiet. For å være helt ærlig, vet jeg ikke hva Høyre vil når det kommer til arealplanlegging. Jeg skal prøve å forklare hvorfor.

I arbeidet med Kommuneplanens arealdel synes Høyres strategi å være «La de tusen blomster blomstre» (jeg kaller den LDTBB-strategien). Det kan høres fint ut, og på noen områder kan det godt hende at den kan fungere. Men LDTBB-strategien er ingen god strategi i arealarbeidet, fordi den mangler styringsretning, ikke prioriterer og timingen var jo usedvanlig dårlig denne gang, med knapphet på tid og planleggingsressurser.

Det Høyre utrolig nok ikke nevner med et eneste ord i sitt svar 19.7. er natur/miljø og miljøregnskap, som jo ikke går opp om vi skal legge ut for mange områder for bolig og næring på en gang. Og det er jo også derfor vi vil få innsigelser fra Statsforvalteren. Skal vi være troverdige på at vi skal legge til rette for grønn industri, så må vi også ha balansen mellom utbygging og natur/miljø. Ja, noe skog må vi ofre for å redde klimaet med verdens mest miljøvennlige batterier, men vi kan ikke risikere store miljøkonsekvenser og nærmiljøer uten grøntområder og grønne lunger. Da skaper vi ikke gode bomiljøer, da tar vi ikke vare på våre innbyggere. Og det er altså her LDTBB-strategien til Høyre ikke leverer varene.

Men manglende prioriteringer er ikke et engangsfenomen i Arendal Høyre denne perioden. I bystyret har Høyres gruppe (8 representanter i alt) delt seg på midten i flere viktige saker, siste gang var i Hovesaken. Deres nyvalgte ordførerkandidat har flere ganger hevdet at det ses på som en styrke at representantene kan stemme som de vil.

Men i praksis betyr det at Høyre ikke er med å påvirke utfallet av en rekke saker. Fire sier ja, fire sier nei. Fire minus fire er null! Høyre mener ikke noe lengre. Det synes som om når en sak blir vanskelig nok, er Høyre er ikke lengre et styringsparti i Arendal. Høyre vil ikke styre, vil ikke ta upopulære valg.

Arbeiderpartiet vil ta med gode innspill til bolig- og næringsområder, som vil gi kommunen et løft og bidra til at vi kan nå våre mål. Vi skal ikke kaste alle prinsipper over bord, fordi vi skal planlegge for vekst. Det er nettopp i en slik situasjon vi skal være tro mot våre prinsipper. Høyre har to erfarne representanter i Kommuneplanutvalget, de burde vite bedre.

Nina Jentoft, Ap

Medlem Kommuneplanutvalget