Hvorfor blir strandlinjen nedbygd?
Høyre varsler at de vil utfordre regelen om at vi ikke skal bygge i 100-metersonen. De ønsker også å gi mer makt til lokalpolitikerne i slike saker, og hindre fylkesmannen i å gripe inn om vi lokalt går mot statlige føringer og regler. Dette er en livsfarlig vei å gå hvis man ønsker at folk flest, også i fremtiden, skal ha tilgjengelighet til vår kystlinje.
Å verne strandlinjen krever lokalpolitikere med ryggrad, som klarer å være kjipt, skriver Nina Jentoft i dette innlegget.
Det skyldes lokalpolitikernes nærhet til innbyggerne, og en lokalpolitikers ytterste ønske om å imøtekomme utbyggere som tar kontakt.
Agderpostens leder lørdag 29. august og flere tidligere oppslag har aktualisert problemet med at strandsonen blir mindre tilgjengelig fra år til år. Basert på min erfaring som leder av Kommuneplanutvalget i Arendal fra 2015-2019 ønsker jeg å forklare hvorfor jeg mener dette er en livsfarlig vei å gå hvis man ikke ønsker en utilgjengelig kystlinje i Arendal.
I forrige periode forsøkte flertallet i Kommuneplanutvalget å holde en ganske restriktiv, men rettferdig linje i de mest attraktive, sjønære områdene i Arendal. I praksis betød det at vi ga få dispensasjoner på byggesaker i strandlinjen. Kommuneplanens arealdel, som er grundig gjennomarbeidet og vedtatt av et klart flertall i bystyret, ble rettesnor for arbeidet i Kommuneplanutvalget, men også for utbyggerne, også kalt tiltakshaverne. Det sikret forutsigbarhet.
Linjen som ble lagt lyktes vi langt på vei med, selv om den avvek ganske mye fra praksis i tidligere perioder. Grunnen til at vi klarte det var at vi hadde et flertall som ville samme vei. Vi ville ta miljøhensyn, verne strandlinjen og motarbeide en nedbygging av strandsonen.
Men det krever politikere med ryggrad, som klarer å være den kjipe. Den som sier nei og står i fare for å virke vel byråkratisk. Er det lett? Nei. Finnes det mange lokalpolitikere som klarer det i disse populistiske tider? Nei. Det skyldes at vi i enkeltsaker kommer tett på tiltakshaver, gjennom dialog, på telefonen, sms, mailer, og ikke for å glemme, alle befaringer. Det er alltid lett å forstå deres ønsker og behov. Hensynet til allmenhetens tilgang til sjøområdene, konsekvensene for den store gruppen av innbyggere, viskes for en kort stund bort.
Jeg har liten respekt for politikere som vil gjøre alle til lags. Utsagn som «hvis de vil, må de jo få lov», hører en titt og ofte. Ja, må de det? Ikke hvis de negative effektene av tiltaket er store for mange andre. En glemmer ofte å se på helheten. Denne type politiker «lar de tusen blomster blomstre», tar en den, så tar en den. Enkeltvedtak lager presedens som andre søkere kan trekke frem i sine søknader. Slik mister en kontrollen over det samlede resultat. Nedbygging og privatisering kommer gjerne for dagen noen år senere.
Det er ikke alltid gøy å være den kjipe. Men min erfaring er at folk likevel legger merke til at vi har en linje. Jeg ble utrolig nok gjenvalgt til bystyret, med ganske mange personstemmer, til tross for at jeg kanskje la den mest restriktive linjen for Kommuneplanutvalget på flere år.
Arbeiderpartiet ønsker å hindre ny bebyggelse i 100-metersonen samtidig som vi ønsker å grunnlovfeste allemannsretten. Vi kjempet for allemannsretten og turløypa på Tverrdalsøy, vi kjemper for allemannsretten, badeplass og tursti på Øyna. Vi har regulert den gamle Esso-tomta på Trollnes til grønnstruktur fordi vi tenker at hvis Saltrød terrasse blir utbygd om noen år, så skal innbyggerne der ha et sjønært område familiene kan boltre seg på. Vi var med å stille krav til Fossekompaniet om at hvis Vindholmen skulle bygges, var en forutsetning at Løkholmen ble badeplass for alle innbyggerne i kommunen. Ap la ned utallige arbeidstimer for å meisle ut ideen om en naturcamp på Hove og å sikre allmennheten tilgangen til området. Jeg kunne fortsatt.
Ap er sterk motstander av Høyres forslag. Ap ønsker at alle innbyggere i Arendal, og besøkende, også i fremtiden, skal ha tilgjengelighet til vår kystlinje. Da er det viktig med politikere med ryggrad, som klarer å tenke helhetlig, og en fylkesmann som puster oss i nakken.